Hoppbakken på Mjær stadion

Ser du godt etter på det gamle bildet vil du kjenne igjen Bråten-stua, der du i dag får kjøpt brus og vaffel på Mjær stadion. Ser du ekstra godt etter vil du også se et av Drivs aller første idrettsanlegg.

Den store gården i forkant på bildet er Bjerke Bruk, og midt på bildet fra 1954, ligger småbruket Bråten, eller Bråtan som folk gjerne sa, og som i dag er blitt forvandlet til Mjær stadion.

Midt på bildet ligger småbruket Bråten som ble forvandlet til Mjær stadion for 34 år siden. Midt på bildet fra 1954 ser du ett av Drivs første idrettsanlegg, nemlig Bråtabakken hvor Driv blant annet arrangerte illegale hopprenn ved fullmåne under siste verdenskrig.

Du kjenner kanskje igjen Bråtadammen? Nedenfor småbruket og til venstre på bildet, ser du husmannsplassen Buttelbakken, som i sin tid ble revet for å gi plass til Mjær ungdomsskole. Mjærhallen ble bygget litt nærmere storveien, som man gjerne sa her i bygda før i tiden. Storveien!

Men hva i all verden er det merkelige tårnet midt i skogen, omtrent midt på bildet?

Jo, det er stillaset, eller rettere sagt ovarennet på Bråtabakken, som i sin tid var en av Drivs aller første idrettslag.

Unnarennet i hoppbakken lå i skråningen, litt til høyre for den store reklameveggen på Mjær stadion, når du står utenfor kiosken på tribunesiden og ser over fotballbanen.

Som du kanskje ser av bildet var det to avsatser i tilløpet, og på den god dag fikk man fin høyde over det bratte unnarennet. På godt føre hoppet de beste 17, 18 meter. Selve sletta var der fotballbanen er i dag.

Jeg har dessverre ikke funnet noe dokumentasjon på verken bakkerekorden eller hvem som hadde rekorden i Bråtabakken.

Jeg har heller ikke greid å grave frem når bakken ble bygget. Likevel er jeg rimelig sikker på at hoppbakken ble anlagt før siste verdenskrig. Folk jeg har snakket med kan huske at Driv blant annet arrangerte illegale hopprenn i måneskinnet under krigen, og at man praktiserte egne regler - det var bare hopplengden som talte. Den som hoppet lengst vant - stildømmingen måtte man droppe fordi det kunne være vrient å se hopperen godt nok i svevet selv når månen sto høyt på himmelen.

I årene etter krigen var det en rekke hoppbakker i Ytre Enebakk - Fossbakken, Ungersnessbakken, Gubbelia, Kirkebakken og Vestbybakken, var bare noen av dem. Senere kom også Østbybakkene. Planene for Østbybakken ble første gang lagt frem og vedtatt i 1945.

Jeg er også rimelig sikker på at Driv-lederne hadde planer for en videre utbygging av hoppbakken. Allerede 2. oktober 1948 søkte de Enebakk Elverk om å anlegge flomlys i Bråtabakken. Så vidt jeg har sett av protokollene fikk Driv aldri svar på henvendelsen.

Bråtabakken som lå i skråningen opp fra dagens Mjær stadion, var blant lagets aller første idrettsanlegg. Bakken ble anlagt før krigen og den siste hopperen satt utfor rundt 1970. Da var imidlertid ovarennet rennet og erstattet med et naturlig tilløp.